Historikk og lokalisering

Historikk

Tanken om et kultursenter i Hattfjelldal ble lansert på et møte som Nordisk Sameråd hadde i Utsjoki i mars 1972.

Den 18. oktober 1973 søkte Tilsynsrådet og Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Sameskolen om midler til et forprosjekt som skulle danne grunnlaget for en finansieringsplan for reisning av et senter.

Under et fellesmøte 24. april 1975, mellom tilsynsrådet, foreldrerådets arbeidsutvalg og Helgeland Samiid Særvi ble det nedsatt et arbeidsutvalg som fikk i oppdrag å forestå planlegging av et kultursenter. Utvalget besto av Odd Kappfjell, Anna Jacobsen og Lars Dunfjeld. Utvalgets innstilling, som ble framlagt i oktober 1976, kom til å danne basis for såvel arkitektonisk utforming som de langsiktige retningslinjene som institusjonen drives etter. Det er naturlig å si at dette ble sett i et helhetlig perspektiv.

Denne innstillingen fikk tilslutning fra de bevilgende myndigheter – stat og fylke og kommuner. I mars 1980 bevilget Norsk Kulturråd 650.000 til prosjektet, og gav tilsagn om 1.000.000 for 1981. Nordland fylke bevilget seinere 20% av kostnadene. Kommunene på Sør-Helgeland ble bedt om å dekke resten. Hattfjelldal kommune stilte tomt – med veg, vann og kloakk – til disposisjon.

Byggearbeidet ble påbegynt sommeren 1982. I mars 1984 var huset i en slik stand at det kunne taes i bruk, da Nordland fylkes samiske kulturkonferanse ble avholdt her. Byggekostnadene var pr 31.12. 1985 kommet opp i kr 4.516.132,-, men ennå er ikke alle rom ferdigstilte. Den formelle innvielsen skjedde i mai 1987, med representanter for stat, fylke og mange av Helgelandskommunene til stede.

 

 

Lokalisering

Helgeland er et gammelt samisk bosettingsområde. I særlig grad gjelder dette dalførene i innlandet. Kulturminner, stedsnavn og en rik muntlig tradisjon vitner om at den samiske befolkninga har urgamle røtter i denne regionen. Mange steder var samene i majoritetsbefolkning langt inn på 1800-tallet. Etter 1850 vokste den norske bondebefolkninga hurtig – blant annet som en følge av innflytting.

Reindrifta er den næringa som identitetsmessig betyr mest for samene i Helgelands- regionen. – sjøl om mange samer arbeider i industri- og servicenæringene. Innenfor reindrifta har karakteristiske kulturtrekk – så som språk, husflid og draktskikk – overlevd tidligere tiders harde fornorsking, av den grunn blir denne næringa oppfattet som sjølve bærebjelken i det sørsamiske samfunnet.

At Hattfjelldal ble vertskommune for Sijti Jarnge var ingen tilfeldighet. Kommunen er en typisk innlandskommune – der naturen bærer preg av langvarig, men skånsom samisk kulturpåvirkning. Også her har reindrifta vært den dominerende, men det er en historisk realitet at mange av de som ryddet seg gårder i dalen på 1800 tallet var av samisk herkomst.

Hattfjelldal heter Aarborte på samisk. Navnet beskriver et landskap der det er tidlig vårbeite å finne for reinen.

Den viktigste grunnen til å lokalisere et samisk kultursenter hit var imidlertidig det forhold at Sameskolen for Midt-Norge har hatt tilholdssted i sentrumsbygda helt fra 1951. Det har hele tida vært forutsetningen at disse to institusjonene skulle samarbeide og ha gjensidig nytte av hverandre.